Velkommen til SAFE-klubben i Beerenberg

Vervekampanje

Visste du at SAFE gir flotte vervepremier? Klikk her for å lese mer om SAFE sin vervekampanje og for å finne verveskjema.


Hvorfor bli medlem?

Klikk her for å lese om hvilke fordeler det gir å bli medlem av SAFE.


HUSK:

Diskrimineringssaken

10.09.09 - Skrevet av: SAFEklubben I Beerenberg

NHO vil knuse sterke lokale fagforeninger.

YS stevna NHO for retten for fagforeningsdiskriminering. Tvisten er prinsipiell. Hvis NHO vinner fram, vil manøvreringsdyktige eierrepresentanter kunne skvise "umedgjørlige" fagforeninger ut av bedriften. Saken ble behandlet av arbeidsretten den 13. og 14. oktober 2009. Her kan du lese dommen

Bakgrunnen er, kort fortalt, at bedriften Beerenberg Corp as er belemra med to alternative fagforeninger for arbeiderne: Den lokale klubben til det YS-tilslutta oljearbeiderforbundet SAFE og det LO-tilslutta Fellesforbundet. I forbindelse med forhandlinger om en særavtale om lønn avtalte bedriften et lønnsopprykk for medlemmer i Fellesforbundet fra 1. april 2008. Den lokale SAFE-klubben fikk tilbud om lønnsopprykk på et seinere tidspunkt - 1. oktober 2008. Altså et halvt år med lavere lønn. Dette ble avvist da man krevde samme tilbud som Fellesforbundets lokale klubb hadde fått. Disse lokale forhandlingene foregår under fredsplikt, noe som innebærer at bedriften kan diktere løsningen.

YS mener at bedriften diskriminerer og bryter med Hovedavtalen og ILO konvensjoner. NHO støtter bedriften. NHO skriver i sitt tilsvar 28.1-09:

"Hovedavtalen har ingen bestemmelser som pålegger arbeidsgiversiden å måtte tilby to ulike arbeidstakerorganisasjoner materielt og formelt identiske avtaler. Tilsvarende finnes det ingen bestemmelser som pålegger arbeidstakerorganisasjonene å akseptere to materielt og formelt identiske avtaler. Hovedavtalen bygger på organisasjonsfrihet og forhandlinger. Motstykket til dette er selvsagt at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden må ta ansvaret for egne forutsetninger og ansvar for egne forhandlingsstrategier."

Dette standpunktet står i sterk kontrast til forløperen til NHO, NAFs standpunkt i en liknende sak i 1988. Den gangen gjaldt det behandlingen av alternative fagforeninger i SAS. SAS hadde gitt en kompensasjon på 2 500 kroner til en lokal fagforening, men ikke til en annen som organiserte innafor samme arbeidergruppe. NAF støtta fagforeningen mot SAS ledelsen og uttalte: «det er en rettslig forpliktelse å behandle alle ansatte likt uavhengig av organisasjonsmessig tilknytning» og at «éngangskompensasjon må bli utbetalt i overensstemmelse hermed».

Men nå har altså pipa en annen låt. Nå vil NHO kveste en lokal fagforening. NHO vil omtolke Hovedavtalen og tråkke på ILO konvensjoner om likebehandling. NHO vil over til en mer amerikansk/britisk modell med "Sweatheart unions". Det skal være så vanskelig å få lovlig anerkjennelse som fagforening at bedriften i realiteten må ønske å ha fagforeningen sjøl.

Vendingen kom på midten av 1990-tallet da LO-ledelsen og NHO gikk sammen om å fremme forslag om å begrense streikeretten, etter initiativ fra daværende Arbeiderpartiregjering. Dette første framstøtet kom med Arbeidsrettsrådets innstilling i 1997, der NHO og LO-ledelsen gikk inn for å frata uavhengige fagforeninger streikerett. Deretter fulgte Bondevik-regjeringens oppnevning av det såkalte Stabellutvalget i 1999 som også fremma forslag om å begrense streikeretten. Begge disse framstøtene ble slått tilbake etter massiv motstand fra grunn- og mellomplanet i fagbevegelsen. I tillegg ble forslagene også kritisert av ILO.

Men NHO og LO-ledelsen avtalte endringer i Hovedavtalen der de gikk inn for at en lokal fagforening først kan kreve forhandlingsrett i en bedrift hvis den har 30 % av medlemmene på et gitt tariffområde. Dette ble motarbeida av lavere ledd i LO, YS og uavhengige fagforeninger, og endte opp med et krav på 10 %. Men NHO har altså lyktes med å innføre et prinsipp i avtaleverket som ikke har eksistert tidligere. Et prinsipp om representativitet i den enkelte bedrift, for å kunne kreve forhandlinger om tariffavtalen. Tariffavtalene i YS og NHO er så å si alle undertegna av LO/YS og NHO, og er altså avtaler på hovedorganisasjonsnivå. Likevel må altså hovedorganisasjonen nå ha et visst antall medlemmer på en bedrift før den kan kreve forhandlinger på tariffavtalen som dekker denne bedriften.

NHO er naturligvis ikke fornøyd med 10 %. Målsettingen er å ha kun én fagforening med forhandlingsrett per bedrift. Og helst en fagforening som er avhengig av eierrepresentantenes velvilje for å kunne fungere på bedriften.

Og her kommer den aktuelle arbeidsrettssaken inn. Hvis NHO vinner fram med at bedriften kan lønne medlemmer av ulike fagforeninger ulikt en viss tid, da kan man utmanøvrere lokale enheter av fagforeninger eierrepresentantene ikke liker. Hvem vil være med i en lokal fagforening som er dømt til å ha et etterslep i lønnsopprykk fordi det er lov å diskriminere når de lokale lønnsforhandlinger foregår under fredsplikt?

Da kan NHO få sin drømmeløsning: Én medgjørlig lokal fagforening per bedrift. Hvis Arbeidsretten dømmer i favør av NHO, kan nok LO- og YS-ledelsen leve med dette, da det ikke er hovedorganisasjonsleddet som blir ramma. De som vil bli ramma er de lokale fagforeningene som ikke danser tilstrekkelig etter eierrepresentantenes pipe. For også i en bedrift der det kun er én lokal fagforening, kan en manøvreringsdyktig ledelse skvise denne. Det er mange metoder som kan brukes: Man kan kjøpe opp en konkurrerende bedrift med en dårligere tariffavtale og med en medgjørlig fagforening. Man kan fisjonere og seinere fusjonere, man kan kjøpe opp en liten gjeng medgjørlige arbeidere som danner en alternativ lokal fagforening osv.

Vil Arbeidsretten tolke Hovedavtalen til fordel for NHO, slik at vi får en ny rettstilstand for fagforeningsfriheten i Norge?

Johan Petter Andresen

Klubbleder i SAFE-klubben i Beerenberg Corp as

Les stevningen her    Les tilsvaret fra NHO her

Les prosesskrift fra YS her

Les første del av prosesskrift fra NHO her

Les andre del av prosesskrift fra NHO her