Velkommen til SAFE-klubben i Beerenberg

Vervekampanje

Visste du at SAFE gir flotte vervepremier? Klikk her for å lese mer om SAFE sin vervekampanje og for å finne verveskjema.


Hvorfor bli medlem?

Klikk her for å lese om hvilke fordeler det gir å bli medlem av SAFE.


HUSK:

Stillashistorier

16.03.10 - Skrevet av: SAFEklubben I Beerenberg

Her følger tre innlegg av Ivar Thorstensen om sikkerheten og stillasfaget.

DET HELE STARTET MED SELEKURSET

 

Vi skulle alle ta selekurset for å kunne bruke sele. Jeg som har bygget stillas siden 1980 har vel ingen  ting å lære, tenkte jeg. Men jeg tok grundig feil. Jeg fant ut at nesten alt jeg gjør er feil,  etter regelverket.

Her må noe gjøres.

Etter at vi hadde PSI  KURS (personlig sikkerhets involvering ) i regi av Conoco Phillips  på Viking Stadion, der et av punktene gjaldt feil bruk av sele fikk jeg et telefonnr til safety i ConocoPhillips. Der kunne jeg komme med mine meninger om stillasmontørenes  hverdag og hvilke feil vi utsetter oss for etter regelverket. Jeg fikk i stand et stillasseminar der vi fikk med ConocoPhillips, DF group og Linjebygg.  

Jeg synes dette var storartet.

Men det skulle vise seg det ikke var så enkelt.  Jeg fikk ingen tilbakemelding på stillasseminaret. Jeg begynte å informere mine medarbeidere på safety møter om de prosedyrer vi bryter. Men dette ble bare vanskeligere for meg.  Ingen brydde seg og jeg oppfatter at dette var en belastning for formenn og sjefer.

Så kom Oseberg ulykken i Nordsjøen med det tragiske at en stillasmontør ramler ned og dør. Alle snakker om at dette kunne skjedd her på våres arbeidsplass også. Vi forsøker å få Linjebygg til å foreta en risikovurdering og forklare hvordan de kan redde oss under dekk, der vi bygger stillas på vanskelige plasser. Med motvillighet fra bedriften får vi lov til dette et par ganger, men så blir det slutt fordi vi ønsker at Linjebygg som har tilkomst teknikk skal være med på SJA (sikker jobb analyse). Der blir det stopp for da synes Linjebygg at dette skal de ha betalt for.

Etter en stund får vi et nytt  risikoskjema ,prosedyre 6260, det går ut på at det skal være et redningslag til stede. Dette synes vi var flott. Jeg tar igjen kontakt med Linjebygg og får en risikovurdering og spør hvor lang tid det tar før vi kan være i sikkerhet ved et fall i selen under dekk. Jeg får vite at det er alt etter hvilken beredskapsplan som blir gjeldende . Kort etter får vi vite at risikoskjema er historie og at Linjebygg ikke lenger har noe ansvar for redning, de skal kun assistere ved evt ulykke.

Der står vi stillasmontører like langt, uten noen trygghet for at vi blir hjulpet hvis det skulle skje en ulykke der vi henger under dekk og trenger rask hjelp av profesjonelle redningsarbeidere innen tilkomst teknikk. Vi tenker da at vi kan kurse opp våre egne stillasmontører i tilkomst teknikk og på den måten stå for redningen selv. Men nei. Dette blir et økonomisk spørsmål. Conocophillips vil helst ikke betale for denne tjenesten siden de er hovedarbeidsgiver med ansvaret for at sikkerheten skal ivaretas. Vi synes  ikke  det er riktig at det  er underleverandørene, slike som iso fagene, sitt ansvar å få en redningsplan på plass uten å få betalt for dette.Så der står vi uten en skikkelige redningsplan når vi jobber under dekk.

Det eneste vi har fått er et førjobbmøte med 48 punkter der det føles at alt ansvar er ført over på stillasmontøren og stakkar den så gjør en feil for da blir loverket  brukt mot den forulykkede og han har ingen sjangs, for ved å vise til loverket har man alt på det tørre.

1)      Det skal være et profesjonelt  redningslag  med ansvar for redning på alle plattformer og en beredskaps plan. Ansvaret for dette må ligge hos operatørselskapet.

En stillasmontør skal vite hvem redningpersonellet er til enhver tid.

 2)      Stillasutsyret må sendes inn til land årlig eller annet hvert år slik at leverandøren av utstyret kan kontrollere utstyret og se hva som må kasseres  og merke resten med åres farge . På den måten kan vi forebygge at defekt utstyr blir brukt.

 3)      En stillasmontør må kurses opp i selekurs og tilkomst teknikk for å kunne følge alle sikkerhetskrav som stilles til en ham i dag. I dag klarer ikke stillasmontøren å følge regelverket 100 % fordi at  sikkerhetutstyret han bruker er bundet opp til tilkomst teknikk og bruksområdet rundt dette.

Jeg har jobbet med stillas i 27 år. Jeg har på den tiden sett et fåtall som klarer å nå pensjonsalder.

Er det ikke ment at stillasmontøren skal bli gammel i sitt yrke og kunne gi av sin erfaring til nye medarbeidere.

Hilsen ivar thorstensen

KONTROLL  AV  STILLASUTSTYRET

Når  det skal monteres en flens på 100 kg underdekk  så skal det brukes godkjent oppheng med angitt max vekt , det skal brukes sjakler og taljer og stropper  med årets farge og du må ha riggersertvikat . Alt må stå i henhold til opphenget og det skal være et godkjent løfteskjema der alle komponentene er ført opp og de ansvarlige bruker og det skal kontrolleres daglig og det skal føres på tagen . Nå jobben er gjort skal alt utstyr leveres i vertøykonteiner for etterkontoll.

Men før monteringen skal det bygges stillas . Opphengene som blir brukt under dekk til å henge stillaset i har stått siden plattformen var ny . De blir  sjeldent kontrolert og på Ekofisk er plattformene veldig gamle etter hvert.

Sjaklene har ikke åres farge men en annen farge .Kjettingen vi bruker  er opptil flere år gammel ; Det gjeller klips , kjettingoppheng og opphengsakser. Den eneste kontrollen så blir gjort er en visuell kontroll av utstyret.

Og  da er det viktig at stillasmontøren har rønkensyn så han får med seg alle de små sprekkdannelser  og svekkelser som kan finnes.

For   stillasutstyr  blir  kun byttet ut ved store synlige skader. Levetider  på klips i norge er visst uendelig vi har klips som er 35-40 år gamle så fortsatt er i bruk og oppheng klips og oppheng sakser og kjetting det er  ingen begrensnig  på var lang levetid utstyret har .

Det hender at stillaset hengen under dekk opptil flere år i stekk og da er det så mye rust på boltene at har store problemer å få løstnet klipsene.

Hvor  viktig er det for  personene som jobber på stillaset at det de står på  er sikkert?

Det er viktig at alt stillasutstyr som brukes til oppheng er skikkelig kontrolert på lik linje som løfteutstyr med fargekode slik at alle kan kontrollere opphenget. 

Til sammenligning

På dansk sokkel blir alle klips sent i land til etterkontroll med jevne mellomrom og nye kontollete klips blir sent ut.

Hilsen ivar thorstensen

EN STILLASMONTØRS  HVERDAG  I NORDSJØEN.

De fleste stillasmontører setter seg ikke så nøye inn i regelverket som omfatter sikkerhet. De gjør arbeidsoppgavene av gammel vane som de har lært da de var nye i stillasfaget. Det er vanskelig å endre rutiner vi har brukt mange år på å lære. Hvis en stillasmontør setter seg inn i regelverket kan han faktisk bli litt han vanskelig å jobbe med.
Han finner feil på nesten alt man gjør. Da er det lettest å unngå vedkommende. Det gjelder også formenna som føler at det er et problem å ha en stillasmontør som stadig finner feil på stillasutstyret og brudd på sikkerhetsregelverk. Da er det lettest å sette ham sammen med andre stillasmontør ingen vil jobbe med og da er problemet løst.
Men hvem lurer hvem her? En stillasmontør ramler med og skader seg og skader ryggen sin. De fleste stillasmontører sier det var trist men han var ikke rutinert nok og han brukte selen feil. Det var hans feil. Etter en måned er han glemt. De tar det ikke innover seg.
Neste gang er det du som skader deg.
Og etter en måned er du glemt og en ny har fått din jobb. Er du heldig og komme tilbake så er du et problem hvis du ikke kan gjøre de samme oppgavene som du til vanlig utførte da du var frisk og rask. Da vil de ikke ha deg med på laget for du klager sånn og de andre må gjøre de tyngste jobbene. Da er det lettest å si at vi vil ikke jobbe med han og problemet er løst. Hvor mange blir pensjonister i stillasbyggerfaget? Det er et lite midretall. Hvorfor?  Det er ikke rom for gamle stillasmontører. De er en byrde for firmaet og andre arbeidere. Da hjelper det ikke om du har 25 - 30 års erfaring.  Det ender som oftest med at du går på attføring og arbeidsledighet med en dårlig rygg. Er det sånn en stillasmontør skal avslutte sitt yrkesaktive liv? Har du lyst til å endre på dette mønsteret?

Med hilsen Ivar Thorstensen